Hva er KranioSakral Terapi?
I forbindelse med et kirurgisk inngrep på 1970-tallet, oppdaget dr. John Upledger rytmiske bevegelser under den ytre hjernehinnen (Dura mater). Denne hinnen omslutter det sentrale nervesystemet, er tilheftet knoklene på kraniet og korsbenet. Det er denne hinnen/ membranen, de tilheftende knokler, cerebrospinalvæsken og innersiden av kraniehinnen som utgjør det kraniosakrale system- altså systemet mellom kraniet og sakrum / korsbenet. 
Upledger oppdaget at membranen rundt spinalvæsken beveget seg i en rytme som verken korresponderte med hjertefrekvens eller respirasjonen. Den bølgelignende rytmiske bevegelsen er cerebrospinalvæsken som hydraulisk blir pumpet rundt i rommet innenfor hodeskallen og ryggraden, mellom hjernen og knoklene – fra kraniet til korsbenet – på omkring 8 ganger pr minutt.
Det er denne rytmen/ pulsen som populært blir kalt KranioSakral – rytmen. Rytmen er ikke alltid symmetrisk, den ene siden av kraniet er noen ganger mer bevegelig enn den andre – hvilket påvirker hele det kraniosakrale systemet.
Kunnskap om dette kraniosakrale systemet kan brukes til å vurdere og å behandle feilstillinger og smertetilstander som involverer hjerne og ryggmargen.
Dr John Upledgers oppdagelse vedr Dura Mater, førte ham til Sutherland, som hadde utviklet og forsket på Cranial Osteopati – et fagområde med fokus på knokler og sammenføyninger i kraniet (suturer).
Upledgers forskning viste at ved nesten alle skader på kraniet ble bindevevet påvirket. De motoriske muskler har tilheftning på skjelettet og alle muskler har en kraftig bindevevskappe rundt seg (en fachie) men også de meget små muskelfibrene har ytterst bindevev. Alt bindevevet i og rundt en muskel samles i ligamenter og sener som tilheftes en knokkel. Det betyr at dype spenninger så vel som betennelser i ligamenter eller i tilheftning til en knokkel, kan behandles lokalt ved hjelp av f.eks facsia-relaese teknikker. 
Spent bindevev og stramme ledd nedsetter vice verca cerebrospinalvæskens sirkulasjon. Denne blir ikke optimal pga unødvendige ulike spenninger som blant annet kan stamme fra fysiske traumer/ fysisk stress, kroppsspenninger og event aldringsprosesser. Spenninger i muskler, ligamenter og bindevev trekker i skjelettet og kan på denne måten stenge av for nerveimpulser og blodsirkulasjon.
Det er viktig at knoklene tilhørende det KranioSakrale systemet sitter riktig for å kunne fungere optimalt. Sitter korsbenet ikke korrekt i bekkenet eller hvis det er skjevhet i kranieknoklene, bekkenlåsning – eller løsning, vil det oppstå spenninger i systemet – som igjen kan føre til ulike smerter og symptomer.
Cerebrospinalvæsken produseres i ventriklene som er en del av det kraniosakrale systemet. Væsken skiftes stadig ut, og det nydannes derfor ca 500 ml cerebrospinalvæske i døgnet. På grunn av små forskjeller i væsketrykk, dreneres/filtreres cerebrospinalvæsken ut av ventrikkelsystemet fra arterieblodet, sirkulerer i rommet rundt hjernen og ryggmargen, og returnerer deretter til blodet igjennom venene. Væsken er klar, fargeløs og luktfri.
Cerebrospinalvæsken har stor betydning for ernæringen av cellene i sentralnervesystemet, er med andre ord viktig for hver eneste celles funksjon i hjernen og ryggmargen og inneholder blant annet Glucose, som gir energi til hjernecellenes mange funksjoner. Dersom blodsukkeret er lavt, kan det være vanskelig å konsentrere seg. Væsken inneholder også aminosyren tryptofan, som i hjernen omdannes til serotonin. Hvis serotonin-nivået er lavt, kan det øke risikoen for depresjon, Nedsatt sirkulasjon kan minske sentralnervesystemets funksjon som igjen kan skape problemer vedr konsentrasjon, innlæring og hukommelse.
Den rytmen som cerebrospinalvæsken pumpes rundt med, mellom hjernen og ryggmargen og mellom kraniet, og korsbeinet, kalles den kraniosakrale puls. Hos et voksen person pulserer den ca 6 – 12 ganger i minuttet
Kapillærene i sentralnervesystemet har svært lav permeabilitet (gjennomtrengelighet) og betegnes som blod- hjerne – barrieren. Med spesielle transportproteiner i cellemembranen kontrollerer blod – hjerne-barrieren hvilke vannløselige substanser som overføres fra blodet til hjernens interstitialvæske, og hvor raskt denne overføringen kan skje. Fettløselige molekyler som gassene CO2 og O2 samt anestesigasser kan lett diffundere igjennom fettlaget i cellemembranen
Kunnskap og behandlingsmetoder i KST- undervisning handler om blant annet at hele sentralnervesystemet blir påvirket når cerebrospinalvæsken blir hemmet i sirkulasjonen sin. Rent fysisk beskytter cerebrospinalvæsken hjernen og ryggmargen som i prinsippet blir badet av denne væsken – den fungerer som støtdemper og volumbuffer i systemet. Knokler, membraner og cerebrospinalvæske jobber altså sammen for å beskytte hjernen og ryggmargen. 
Kunnskap om at de individuelle knoklene i kraniet kan beveges i forhold til hverandre, ble grunnlaget for hvilken effekt det hadde om det oppsto restriksjoner eller hindring av bevegelse mellom dem. Knokkelsømmene (suturene) kan være fastlåste, som om de var forbenet, og kan derfor hindre cerebrospinalvæskens drenering og bevegelse og derigjennom hindre/ forsinke nerveimpulser til og fra ulike deler av kroppen.
PÅ den annen side kan spenninger i muskler og ligamenter trekke i skjelettet og stenge av for nerveimpulser og blodsirkulasjon, som igjen kan skape stress.
En KST- behandling foregår med forsiktige manuell berøringer som har til hensikt å løsne spenninger og blokkeringer omkring hodet, nakken, ryggraden, korsbeinet og bekkenet. Berøringen tilsvarer 5 grams trykk, og klienten opplever en dyp form for avslapning / avspenning.
Knoklene i KranioSakral- systemet gjennomgås under behandlingen. Ved spenninger eller restriksjon manipuleres blidt de enkelte knoklene med en lett berøring slik at symmetrien gjenopprettes. Selv om behandlingen er lett, avslappende og helt uten smerter, er effekten dyp og kraftfull.
Den positive virkning av KST-behandling er å frigjøre eventuelle spenninger i leddene mellom knokler i skjelettet, strekke og avspenne de sterke membranene som holder hjernen på plass og forbedrer på denne måten hjernevæskens og blodets sirkulasjon.
Cand Scient Stine Røthing
Rektor Sirius Naturterapeutisk skole
Get into Sirius business!